BEREGNINGSHJELP

De forhåndsutfylte tallene nedenfor viser et eksempel på forskjellen i kostnad for tre forskjellige transformatortyper: en eldre DIN-standard (alt. 1), en Eco-design (alt. 2) og en med amorf kjerne (alt. 3). Eksempelberegningen er utført for en epoxyisolert transformator på 1000 kVA og en beregnet levetid på 35 år.

Du kan fritt endre alle variabler i beregningene (blå tall eller glidebryter), for å tilpasse dem til dine behov.

I beregningene nedenfor er det ikke tatt hensyn til inflasjon, beregningsrente, ev. miljøskatter osv.

Kontakt oss for mer informasjon

Alt 1

Tomgangstap i W
angi verdien i W
Belastningstap i W
angi verdien i W
Gjennomsnittlig belastningsgrad i %
angi verdien som et heltall mellom 0-100
Antall år
normal levetid for en transformator beregnes å være mellom 30-40 år
Timer per døgn
antall driftstimer per døgn (1-24)
Kostnad per kWh
angi kostnaden din i øre/kWh
Totalkostnad for energitap alt 1
0 kr

Alt 2

Tomgangstap i W
angi verdien i W
Belastningstap i W
angi verdien i W
Gjennomsnittlig belastningsgrad i %
angi verdien som et heltall mellom 0–100
Antall år
normal levetid for en transformator beregnes å være mellom 30–40 år
Timer per døgn
antall driftstimer per døgn (1–24)
Kostnad per kWh
angi kostnaden din i øre/kWh
Totalkostnad for energitap alt 2
0 kr

Alt 3

Tomgångsförluster i W
ange värdet i W
Belastningsförluster i W
ange värdet i W
Genomsnittlig belastningsgrad i %
ange värdet som ett heltal mellan 0-100
Antal år
normal livslängd för en transformator beräknas vara mellan 30-40 år
Timmar per dygn
antal driftstimmar per dygn (1-24)
Kostnad per kWh
ange din kostnad i öre/kWh
Totalkostnad för energiförluster alt 3
0 kr

Beregningsverktøyet nedenfor gir en pekepinn om hvilken laveste effekt (tilsynelatende effekt S) transformatoren din må dimensjoneres etter. Mat inn aktuelle verdier for tilkoblingsspenningen Un i volt og strømmen I (elektrisk last) i A. Antall faser er nesten alltid 3, men beregningsverktøyet kan også brukes for 1-fase.

Velg generelt en transformator som overstiger den tilsynelatende effekten. Hvis beregningen for eksempel gir en tilsynelatende effekt på 799,5 kVA, velger du en transformator på minst 800 kVA.

Det finnes også andre variabler å ta hensyn til ved valg av transformator. Du er derfor alltid velkommen til å kontakte oss for å ta riktig valg.

Antall faser
Spenning Un (V)
Strøm I (A)
Tilsynelatende effekt S
0,0 kVA

Ved å finne ut hvilken belastning en transformator faktisk har kan man også regne ut hvilke tap man får i praksis. Dette er altså en svært viktig faktor ved valg av transformator.

Tomgangstapene (Po) er alltid med, så de er like uansett last, noe som betyr at det naturligvis er viktig at de er så lave som mulig. Belastningstapene (Pk) varierer eksponentielt med belastningen, noe som for eksempel innebærer at man ved en belastning på 50 % bare har 0,25, dvs. 25 % av de angitte tapene ved denne belastningen. Ved lav belastning har altså disse tapene ikke like stor betydning som tomgangstapene. Ved høy belastning gjelder imidlertid det motsatte, slik at jo høyere belastning du har, jo viktigere blir også belastningstapene.

Med verktøyet nedenfor kan du enkelt se hvilke tap du får ved forskjellige belastningsgrader. En tommelfingerregel kan imidlertid være at man ligger på ca. 70 % i belastningsgrad. Da utnytter man transformatoren på en bra måte og får en god virkningsgrad. Det man bør unngå er svært høy henholdsvis lav belastning. Da har man som regel valgt feil transformator.

Effekt i kVA
angi effekten i kVA
Tomgangstap Po
ange tomgangstapene i W
Belastningstap Pk
angi belastningstapene i W
Belastningsgrad
Belastningstap Pk ved angitt belastningsgrad
0 W
Totale belastningstap Ptot (Po+Pk) ved angitt belastningsgrad
0 W

En transformators virkningsgrad øker som regel med størrelsen. En mindre elektronisk transformator kan ha en virkningsgrad på ca. 50 %, mens en større distribusjonstransformator i et strømnett oftest har en virkningsgrad på 98 % og oppover. Fra 2015 har virkningsgraden for større transformatorer som installeres innen EU, vært fastsatt via det såkalte økodesigndirektivet. Kort sagt innebærer dette at det bare er lov å installere transformatorer som oppfyller de fastsatte kravene til virkningsgrad.

En transformators spenningsfall er viktig å vite, fordi dette påvirker hvordan det elektriske systemet der transformatoren er installert, fungerer. Et for høyt spenningsfall kan dermed gjøre at spenningen på sekundærsiden blir for lav, noe som i sin tur kan forringe måten utstyret fungerer på, eller at f.eks. motorer ikke starter.

Med beregningsverktøyet nedenfor kan du enkelt regne ut både virkningsgrad og spenningsfall for den transformatoren du er interessert i eller kanskje eier, men lurer på å bytte.

Effekt i kVA
angi verdien i kVA
Tomgangstap Po
angi verdien i W
Belastningstap Pk
angi verdien i W
Impedans Uk
angi verdien med en desimal mellom 2,0–12,0
Gjennomsnittlig belastningsgrad
angi verdien som et heltall mellom 0–100
Effektfaktor - COS Φ
angi verdien med to desimaler for COS Φ mellom 0,50–1,00
Virkningsgrad basert på ovenstående
0,000 %
Spenningsfall basert på ovenstående
0,000 %
Optimal belastningsgrad – maks. PEI (Peak Efficiency Index)
0 %
Virkningsgrad ved maks. PEI (Peak Efficiency Index)
0,000 %